I omtrent 1 200 år var domen i Konstanz midtpunktet i diocesen Konstanz, hjertet av det tyske bispedømmet, som var større enn dagens Sveits eller bundeslandet Baden-Würtemberg. Biskopene i Konstanz øvde kirkelig og ofte også verdslig innflytelse på et område som strakte seg fra Gotthardpasset i sør til Stuttgart, fra Breisach ved Rhinen til Kempten i Allgäu. Mektig og selvsikker førte de seg i tidlig middelalder, og skapte et kirkelandskap som var som en miniatyr av det i Roma. De bygde opp under dyrkelsen av relikvier og helgener, og tiltrakk seg folk og penger til byen.
Ved høydepunktet i den europeiske kirkedelingen var det sentralt beliggende Konstanz et naturlig møtested for konsilet som fant sted 1414-18. Hit kom konger og paver, høye embedtsmenn og utsendte, bakere og kusker, tjenere og omtrent 700 offisielt registrerte prostituerte. 60 000 besøkende kom til konsilet og trengte seg sammen i den middelalderske byen. Selv det minste kammer var fullt.
For bispedømmet Konstanz begynte undergangen med reformasjonstiden, hvor biskopene flyttet hovedsetet til Meersburg. Byen tilfalt Østerrike, og heller ikke den jesuittiske rekatoliseringen kunne hindre at byen mistet betydning. Til slutt ble bispedømmet oppløst i 1821, og området fordelt mellom de nyopprettede landene.
Til minne om den begivenhetsrike fortiden rager fortsatt domen i Konstanz over husene i gamlebyen. I grunnformen er den avslappende romansk med mange bortgjemte kroker. Det ytre er imponerende gotisk og rommene i koret har en lekende barokk stil. Helheten speiler opp- og nedgangen i domens lange historie.
Domkirken i Konstanz –møtested for koncilet
Det er mye å oppdage i domkirken i Konstanz